Hamsterdager og litt til

Hensynsløs

2009-03-27T23:59:00.000+01:00

Jeg har i lengre tid tenkt på å kjøpe meg et par billige, høye hæler. Og da mener jeg HØYE. Jeg synes det ser så utrolig elegant ut. Men jeg har aldri komt meg lengre enn mine maks 3-4cm hæler jeg pleier å gå på byn i.

Da økonomien er i det trangeste laget for tiden ble plutselig "billig" for dyrt. Og da er det bare en ting å gjøre; ransake alle garderober. Og jeg fant! Et par svarte, ufyselige sko skjullte seg i det ene garderobeskapet. Men utseende var ikke vesentlig, høy hæl var det. Hælen strekker seg vel nesten mot 10cm. Problemet var bare at den også strekker seg 3cm ganger 3cm i bredde og lengde. Altså en j****g kraftig hæl.

Jeg gikk opp på rommet mitt for å øve meg litt. Det var egentlig ikke noe problem, siden de ikke var særlig bratte. Mens jeg trampet omkring på gulvet, jeg kunne like godt gått med tresko, så bråkete var det, hørte jeg plutselig den umiskjennelige lyden av sint hamster. Den lyden har jeg hørt altfor ofte, ettersom alle hamsterene vi har hatt har sloss med hverandre. Jeg kikket nervøst ned for å se om kanskje en av pelsballene hadde klart å komme seg ut av buret, og jeg kanskje hadde kommet til å tråkke på den. Men nei. Ingen hamster i sikte. Så ser jeg Pappa Dennis stå på to i buret sitt, blikket rettet bestemt mot meg. Jeg sukket i lettelse og gikk bort til buret hans. Men da snudde han bare og gikk og la seg igjen.

Jeg hadde tydeligvis vekket ham. Han er vant til at jeg ikke tar hensyn om dagene, tv'en står på, jeg snakker og synger osv, men det at jeg skulle trampe rundt så hele gulvet ristet, MIDT på dagen, var uakseptabelt!

Han var fornærmet hele resten dagen, men jeg gav ham en stor agurkbit som unnskyldning senere.

Onsdag 28.01.09

2009-01-28T21:17:00.000+01:00

I dag hadde jeg fint lite å gjøre på. Så hvorfor ikke prøve å komme up to date med bloggen?

Har vært vikar i barnehage i 2 uker og plukket opp det meste av sykdommer som jeg, i motsetning til de som jobber der fast, ikke akkurat er imun mot. Uansett, jeg våknet ei natt og følte meg dritnervøs og stressa. Kaldsvetten rant og jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hva var dette? Jeg hadde da aldeles ingen grunn til å være nervøs når jeg tenkte meg om! Jeg ble litt irritert der jeg lå, fordi magen min var tydeligvis uenig. Jaja, ti minutter senere tuslet jeg utslitt ut fra badet og gikk og la meg igjen. Jeg har ikke hatt spysyke siden jeg var i Tyrkia med mamma. Jeg var 6 år. Hvordan skulle jeg vite hvordan det kjentes? "Ikke rør duer og rotter, de er de største smittebærerne" synes jeg å ha hørt en gang. Jeg må le.

Menmen, over til verdens nusseligste små hamsterballer. Pappa Dennis, stakkar, har hatt litt problemer med øyet sitt de siste ukene. Masse søvn og gugge som gjør at det av og til er helt klistret sammen. Men det har han fått med jevne mellomrom, fortalte Ida, hun som vi fikk dem av. Hun sa vi kunne prøve å bade ham, så vi gjorde det. Hvis dette ikke hjalp, det gjorde det ikke, kunne vi kjøpe øyenrens på dyrebutikken. Det gjorde vi også. Han er heldigvis frisk igjen nå!

Jeg har byttet om bur på dem også, etter at vi flyttet tilbake til leiligheten. Lille Bolle i det høye, og Pappa Dennis i det litt lavere. Lille Bolle, som har fått ganske mye leker buret sitt, trener aktivt i hjulet sitt hver natt, og har tatt av en del gram. Den store grå tennisballen som først kom til oss, er nå blitt en sunn liten hamster!

Pappa Dennis derimot, er en annen historie. Han har løpehjul til disposisjon, men til nå har jeg bare sett ham bruke det som en kort pitstop, før han fortsetter turen til matskåla. Utenom det har han et hus, og en klatrevegg som er blitt til do. Han er reinslig da. Han har forresten hamstra så mye materiale til reiret sitt at han av og til sliter med å komme seg ut av det. Om han kommer ut for å tisse, så feilberegner han av og til tida han trenger på å kave seg ut av reiret. Han prøver å ikke dra med seg hele sulamitten ut av huset, og når han endelig klarer å befri seg fra hamstervatten, er han så tissetrengt at han småløper på en sammenkrøket og klomsete måte bort til doen sin! Søte hamsterballen vår!

Her er forresten noen bilder jeg tok av Pappa Dennis i dag.

Jul 2008

2009-01-27T11:14:00.000+01:00

Da var jula over for i år, og ja, jeg vet at jeg har forsømt bloggen! Men man kan ikke leve livet fullt ut om man skal dokumentere alt, vet dere.

Først ute er en oppdatering på våre to ikke fullt så små hamsterballer: De har nå fått navnene Pappa Dennis og Lille Bolle. Disse to som var så superduper gode venner da vi fikk dem er jo selvfølgelig ikke det lenger, da dette passet litt for godt for oss som bare vil ha ett bur stående i vår 34 kvadratmeters mansion. Long story short: Hamsterballene havnet på en en-ukers kur bestående av tvangsforing av antibiotika, da begge to hadde to store åpne kjøttsår hver. Men alt går fint nå. Alle fire sårene er grodd, hamstrene har hver sitt bur og lever i harmoni med seg selv!

Over til noe annet (slapp av, jeg kommer tilbake til hamstrene senere), Marius har jo flytta hjem for jula, og da dro selvsagt jeg med meg et mindre flyttelass og flyttet hjem jeg også! Nå bor vi 3 mennesker, 3 marsvin, 1 katt og 2 hamstre i huset til Mamma og Pappa på Århaug. På julaften kom Piero, Anja, Alf og Mari-Lene. Nesten alle sammen ble selvsagt smittet av influensaen jeg dro med meg i hus da jeg flyttet hjem.

Hamstrene og jeg har det veldig godt her hos Mamma og Pappa. Mamma skjærer daglig opp grønnsaker til svina som hamstrene også nyter godt av. Og jeg har det som plommen i egget når det alltid er mat i kjøleskapet og alting er ryddig rundt meg! Men noe jeg har lagt merke til nå som jeg har bodd her en stund. Jeg har ikke helt klart å sette fingeren på det tidligere, men jeg føler meg betydelig mer hjemme (enten om det er i leiligheten eller på Århaug) når jeg har hamsterballene mine med meg. Det har vel noe å gjøre med at jeg ikke liker å være fra dem lenge om gangen. Jeg savner dem rett og slett for mye! Små koseklumpene mine!

Oppdatering

2008-11-29T10:35:00.000+01:00

Ganske mye har skjedd siden sist.

Turbo har også dødd. Jeg aner hvirkelig ikke hva det kan ha vært, siden vi fant ham bare i buret en morgen. Men det virket som om han hadde sovnet fredelig inn. Han hadde øynene sine igjen og lå i reiret sitt.

Marius og jeg hadde lyst på èn ny hamster, og siden vi forklarte situasjonen til hun som driver dyrebutikken vi pleier å gå til, så hadde hun lyst til å gi oss to nye gratis. Vi kikket oss om og kom i snakk med ei annen som jobbet der, hun sa hun hadde to trillrunde dverghamstere hun måtte kvitte seg med, siden hun skulle få seg katt. Vi trengte ikke å tenke oss om engang, de skulle vi ha!

Vi hentet dem i forgårs. Det er en far og en sønn som alltid har bodd sammen, så vi trenger bare å ha ett bur framme. Marius nektet å tro at de kunne være så tykke som eieren hadde sagt. Men da vi skulle hente dem, satte jeg nesten tyggisen i halsen. De var som to grå tennisballer! Og dvergamstere er vanligvis på golfball størrelse.

De er ekstremt tykke, men dette gjør jo selvfølgelig bare at vi faller ena mer for dem. Mer å ta i, mer å være glad i, er det ikke det man sier?

De er som sagt far og sønn. Hun visste ikke nøyaktig hvor gammel faren, som forøvrig hetter Dennis, er. Men hun hadde hatt ham siden juni, og da hadde han allerede vært i butikken en stund. Sønnen, som ikke har noe navn enda, er ca to måneder gammel. (Og er nesten på størrelse med faren)

De er virkelig kjempegode venner, og sover sammen i reiret sitt. Dessuten er de SUPERsøte!

Operasjon #3

2008-11-22T17:27:00.000+01:00

Jeg har slitt med en særdeles kranglete og vanskelig tå de siste uhm... nesten tre årene. Skal ikke gå i detaljer men jeg skulle da altså gjøre "et lite inngrep", som det heter så fint, som er en rutineoperasjon.

Jeg har gjort dette to ganger før, første gangen funket ikke lokalbedøvelsen så det var jo ikke en så veldig hyggelig opplevelse. Derfor måtte jeg også gjenta det noen måneder senere. Den neste gangen fikk jeg en utrolig koselig kirurg som forssåvidt var en slik en typisk "rastaman". Jeg fikk MASSE bedøvelse og alt gikk egentlig ganske bra. Men jeg gikk "for sikkerhetsskyld" til fotterapeut noen måneder senere og hun klarte å fucke alt up igjen så here I am.

Jeg fikk time 07.30 en fredagsmorgen. Flott. Jaja, Marius ble med meg på sykehuset og der ble jeg sendt opp i 2. etasje på dagbehandlingen. Hmm, jaja, jeg hadde bare vært på kirurgisk poliklinikk tidligere jeg.

Da jeg kom opp ble jeg hentet av en sykepleier som ledet meg inn på et avlukke med forheng foran. "Her skifter du til dette, klærne dine henger du fra deg i skapet."... Uhhm... uuki, tenkte jeg. Dette var noe nytt, jeg hadde da ikke trengt å skifte klær tidligere. Jeg bare la meg på opperasjonssengen og brettet opp buksa litt, før! Jeg begynte å bli litt nervøs mens jeg skiftet. De visste vel at jeg bare hadde en liten tå å få fikset på?

Da jeg ikke burde ha verdisaker liggende i skapet, måtte jeg gå å levere disse til Marius som satt å ventet i gangen utenfor. Da slo en ny urovekker til: Sykepleieren vendte seg mot Marius og sa "Du kan velge hvor du har lyst å vente, du kan sitte her eller så har vi et venterom inn den døra".... What??? Marius kunne ikke være med?? Jeg følte meg rimelig lurt der jeg sto i min lyseblå sykehuspysj. Ikke nok med det, Marius sa bare at han gikk på skolen imens så skulle jeg ringe når jeg var ferdig. Og på toppen av hele denne altfor kvalmende bløtkaka kl. 08.00 på morgenen, dro han frem mobilen og knipset et bilde av meg bare for å ha foreviget dette øyeblikket!

Etterpå fulgte jeg etter sykepleieren inn på et venterom for oss som var soon to be operated. Der fikk jeg en smertestillende pillecoctail og en stressless jeg kunne vente i. Etter ca ti minutt ble mitt navn ropt opp og jeg reiste meg og snudde meg mot døra. Der stod det 3-4 leger og sykepleiere jeg måtte hilse på og så ble jeg geleidet inn på en operasjonsal der jeg hilste på 2-3 til. Anestesilegen spurte om min "har hatt dårlig effekt av lokalbedøvelse"-kommentar på papirene mine. Jeg fortalte, og hun sa at dette skulle gå fint. Jeg svelget snøftet mitt, og la meg på operasjonsbordet.

Jeg ble bedt om å legge armen min på et armlene der jeg skulle få en sånn sprøyte inn i oppsiden av hånden. Jeg takket Gud for at jeg ikke har sprøyteskrekk der jeg lå å visste at jeg snart kom til å få to til med lokalbedøvelse som er svært ubehagelige. Men samtidig klarte jeg ikke å la vær å bli litt mer avslappet der jeg lå i pysjen med 6-7 personer som alle var der for at min lille tå skulle bli bra igjen.

En dame kom og la en sånn grønn operasjonsduk over meg, festet en pulsmåler-klypeting på fingen min og klistret tre hvite klistre-saker med ledninger på, på brystet mitt. Svært så skikkelig dette skulle være, tenkte jeg. Dette er jo nesten sånt man ser på tv! Tidligere var det bare "opp på sengen, brett opp buksa og ligg stille". Jeg klarte ikke å la vær å bli litt fascinert. Og veldig takknemlig.

"Nå blir du litt susen", sa hun som hadde festet inn-i-hånden-sprøyta og fant frem en sprøyte og presset innholdet inn i hånd-sprøyta. "Susen?", spør jeg og 2-3 sekunder etter kjenner jeg den herlige følelsen du får når du har vært på fest et par-tre timer og begynner å bli VELDIG pratsom.

Kirurgen fortalte hva han kom til å gjøre og jeg hørte bare halveis hetter, jada jada, jeg er veteran, kompis. "Nå kan du gi resten", sa en lege til damen med valiumen. Jeg kjente en dyp takknemlighet ovenfor denne damen.

Lokalbedøvelsen kom, og det ble klippet, skjært, og skrapet. Jeg kjente absolutt ingenting. 15 minutter senere var jeg ferdig. Jeg ble trillet i rullestol til recovery-rommet der jeg måtte vente i en halvtime før jeg fikk gå. Samme sykepleieren som hadde hentet meg inn, fulgte meg også ut og gav meg to sterke smertestillende tabletter før jeg gikk. Disse trengte jeg aldri, lokalbedøvelsen min varte til langt på natt!

Jeg syter slett ikke hvis tåen min må oppereres igjen!

Let it snow, let it snow, let it snow..

2008-11-22T17:03:00.000+01:00

Igår kom årets første snø hos oss!
Jeg er mer forkjølt enn jeg har vært på årevis, men who cares når jeg våkner til et hvitt Haugesund sentrum?! Og nei, det er ikke den grå, våte tradisjonelle Haugesunds-slapsen. Det er hvit nysnø som knirker!
Jeg er selvsagt vant til å ikke få en hvit jul lenger, ettersom jeg er født og oppvokst i Haugesund og har bodd her i nesten 20 år. Det var jo snø på julaften da jeg var liten, men hele denne global oppvarming-greia har jo gjort at dette bare forblir gode minner. Im dreaming of a white Christmas, just like the ones I used to know.
Men men, heldigvis er det mye som skal til for å ødelegge julestemningen i familien vår! Vi har hatt to dødsfall i familien på èn uke; Bino og mammas gulleklump Lille Svin, broren til Ikke Fullt Så Lille Svin som da, for de som ikke kom fram til det selv, er marsvin.
Mens jeg, som vender all min overflødige kjærlighet mot min restrerende hamster (som jeg er sjeleglad ikke er et menneske, da hadde han nok endt opp som en av de bortskjemte drittungene på "My Supersweet 16"), overkompenserer mamma med å kjøpe to nye marsvin for hvert som dør. De to nye familiemedlemmene (350 kr hver) er SUPERnusselige og skal hentes i Drammen (1350 kr for togbillett) helgen etter vi kommer hjem fra København. De heter forøvrig Kornelius og Karamell. For de som er interessert kan dere lese mer om svinene på http://stedetmitt.blogspot.com/search/label/Marsvin-nytt.

Nye leker!

2008-11-22T15:56:00.000+01:00

Jada, jeg vet det har vært dårlig med oppdateringer i det siste. Leiligheten har da vært uten internett!
Aanyways, det nærmer seg jul med stormskritt nå, og jeg er ferdig med nesten alle julepressangene. Da jeg var på en av mine rundturer på et av de lokale kjøpesentrene, gikk jeg selvfølgelig innom dyrebutikken. Der fant jeg noe jeg simpelten ikke kunne la være å kjøpe til lille turbohamster! Jeg har allerede kjøpt en liten julekrans han kan ha på burdøra si når jeg endelig får pyntet, men jeg syntes det ble for stakkarslig. Så det jeg da altså kjøpte til ham i tillegg, er en julesovesokk. Han fikk jo selvsagt prøvekjøre den og det virket som han stortrivdes i den! Han var særdeles vanskelig å få ut igjen.

Hvil i fred, lille Bino..

2008-11-06T21:02:00.000+01:00

Bino døde 6/11 2008.

Vi vet ikke sikkert hva han døde av, men mest sannsynlig var det en hjerneskade. Han har tidligere, for tre dager siden, vært utrolig slapp og likegyldig. Vi tok ham ut av buret og satte ham på gulvet for å se om han var interressert i å spise eller løpe litt rundt. Han ga veldig liten respons på dette, han satt bare og gnagde på en cornflakes-bit, og brydde seg hverken om solsikkefrø eller agurkbiter, noe som han vanligvis elsker.

Jeg søkte litt på nettet og fant ut at han hadde symptomer på sjokk, noe hamstere kan få av enten fall eller helt uprovosert. Det vi kunne gjøre for å hjelpe ham, var å holde ham varm og gni kroppen hans for å få i gang blodsirkulasjonen igjen. Dette gjorde Marius i kanskje en halvtime og da kviknet den lille til igjen. Ikke helt på topp enda, men da Bino beit Marius i brystvorta konkluderte vi ,at vi trygt kunne gå å legge oss for natta.

Neste dag ringte vi for sikkerhetsskyld dyrlegen og fikk time idag klokken 11.00. Dyrlegen kikket på både Turbo og Bino og sa at begge virket sunne og friske. Siden Bino hadde kviknet til så fort, skulle vi ikke bekymre oss for noe.

Senere, da Marius og jeg gjorde oss klare til å gå på konsert, fant jeg ham sovende i matskåla si. Jeg syntes han var så søt der han lå, at jeg knipset noen bilder av ham. Da han ikke reagerte på blitsen og jeg så at øynene hans var åpne, tenkte jeg bare "åh nei.. ikke igjen". Vi tok ham ut av buret og pakket ham inn i teppet igjen og begynte å gni. Han lå bare helt rolig og vi kjente at han ble kaldere. Etterhvert vet vi ikke helt hva som skjedde med ham. Det så ut som om han fikk brekninger, men det kan også ha vært kramper. Da disse ga seg, la jeg han i reiret sitt og lot ham få fred.

Et kvarter senere var han allerede begynt å bli stiv.

Hvil i fred lille Bino. Vi var så glade i deg. Du fant en vei inn i hjertene våre med èn gang, og der kommer du også til å bli.

Det er som om det var igår..

2008-10-31T21:21:00.000+01:00

Det har nå gått hele 6 uker siden vi fikk våre små grå. Ja, de er nå begge to grå. Lille Bino begynner å bli voksen! Da vi fikk ham var han ca 3 måneder, nå er det gått enda 1 1/2 måned og han begynner å få grå pels. Men imotsetning til Turbo var han ikke like heldig med lokaliseringen av de grå områdene sine. Mens Turbo har jevne grå striper nedover ryggen sin, har Bino foreløpig noen få grå flekker på nakken, og resten samlet seg på snuten hans. Så det ser egentlig litt ut som noen har duppet han i gråfarge. Uheldige lille Tjukken min<3

I tillegg til fargeendring, har Bino nå tatt ansvar for helsa si! Idet siste er han blirr MYE mer aktiv og løper gjerne i hamsterballen innimellom. I tillegg til dette bruker han løpehjulet sitt til å løpe i (omsider), og da gjerne en halvtime om gangen når han først er i gang! Når da enten Marius eller jeg har fått nok av ulydene dette hjulet lager og tar det ned, svinger han seg i sprinklene i taket!

Sov søtt

2008-10-30T20:58:00.000+01:00

Med så mye aktivitet som Turbohamster presterer om dagene, blir det også en del søvn når han først slukner. Det jeg har fått erfart siden jeg adopterte de to små hamsterballene mine, er at hamstere, slik som vi mennesker, har mange ulike måter å sove på. Jeg har sett dem blandt annet sove på magen, rumpa, sida og ryggen. Av og til krøller de seg heelt sammen til en ball og sovner slik. Som regel våkner de også opp av denne stillingen fordi de plutselig triller litt. Her har jeg et lite utvalg av bilder for de som ikke tror meg!

Bino bruker like godt løpehjulet sitt til å ta seg en lur.

Verdens beste nederlag

2008-10-16T12:11:00.000+02:00

I surrender!

I går begynte jeg på julepressangene, og da gikk det som det måtte gå. Nå pumper høytalerene Chris Rea som, også i år, kjører hjem for å feire jul. Jeg er i min egen lille transe her jeg sitter å taster i vei om min ikke fullt så sterke motstandskraft.

Jeg velger å klandre Anja for dette. For noen dager siden fortalte hun at hun hadde lagt støvkaker (familiens all time julekaketradisjon), og satt å hørte på julesanger! I tillegg leste jeg på bloggen hennes at hun nesten ikke kunne vente på at pepperkakene skulle dukke opp i butikkene!

Meen, nå er det altså 16. oktober. Ikke nok med at vi nå offisielt er nærmere vinteren enn sommeren, det er også nesten bare to uker til det er en måned til det er tre dager igjen til vi drar til København! Jeg gleder meg helt ubeskrivelig mye! Har allerede begynt å tenke på hvordan jeg skal pakke minst mulig klær, og masse avispapir som jeg kan pakke eventuelle knuselige ting i. Har også søkt litt på nettet og funnet en julebutikk som vi må innom, lokalisert den på et bykart, og tatt bildet av kartet med kameraet som jeg skal ta med meg. *Gira*

Men jeg har også funnet noen bilder av Tivoli i København i sin juleprakt og ett bilde av julegaten. Look and weep! Her er Mamma, Anja og jeg om 48 dager!

Ikke lett å få tatt et bra header-bilde!

2008-10-13T13:42:00.000+02:00

Savn

2008-10-11T01:41:00.000+02:00

Det har nå gått 2 dager siden jeg så våre små, altfor søte hamstere. De er på ferie hos mormor og bestefar for tiden. Jeg savner dem skikkelig! Jeg har lyst å si "hvem skulle trodd det", men det føles litt feil ettersom jeg knytter meg til alt. Da jeg var liten, adopterte jeg en død fisk. Den skulle jeg ha med meg i barnehagen etter helgen, siden den hadde jeg fanget. Fine, trofaste fisken.

Marius og jeg skal gi hverandre julekalendere, og jeg har selvsagt planlagt at leilighetens minste også skal få! Jeg har sett det i dyrebutikkene tidligere år, og håper at de skal selge det i år også. De har nemlig en slags julestrømpe for hunder, katter og gnagere! Da blir det julekos på tjukken, og ikke fullt så tjukken!

Ønskeliste 2009

2008-10-09T20:52:00.000+02:00

Tenkte at det å poste en ønskeliste på bloggen min, det måtte da være lurt!

Parfyme

- Ralph Lauren, Cool

Gavekort på

Sko, klær, bokhandler, sportsbutikk, dyrebutikk, vesker, gullsmed, interiørbutikk, hudpleie, spa, middag/restaurant, frisør

Filmer

- Narnia, Prins Caspian

- King of Queens (serie)

- Bones (serie)

- Shrek trilogien

- Disney: Countdown to christmas, A christmas of enchantment, Christmas, Jiminy Cricket's christmas, Mulan, Beauty and the Beast, Løvenes Konge, Den lille Havfruen, Aladdin..

Dyrt, dyrt, dyrt!

- Louis Vuitton, cosmetich pouch (monogram miroir)

- Flybillett (innlands eller utenlands, blir glad for begge!)

Ellers

- Høye Uggs, beige/lysebrun eller med farge (helst en str mellom 36 og 37, men 37 funker også)

- Roma Fonduesett

- Skittles

- Kule/gode sokker

- Hersdal, snopeskåler (lilla, store/små)

- Hersdal, telysestaker

- Julepynt

- Perleøreringer

- Undertøy

____________________________________________________________________

Jakt

2008-10-06T01:28:00.000+02:00

Rolig søndag

2008-10-05T22:52:00.000+02:00

Da var vi endelig inne i oktober. Nine months down, three to go!

Jeg fant ut at jeg hadde fått lønn på torsdag, så da brukte jeg enda 750kr på mine to små nusselige krek. Turbo fikk seg et treetasjers klatrehus av tre, mens Bino fikk et enetasjers labyrint-hus med gang opp til taket. Jeg har plassert matsskålen hans der, så han MÅ opp dit, hah fatso! Begge to blei kjempeglade for sine nye tilskudd i buret, og flyttet i løpet av natten reirene sine inn i de nye husene sine. Flinke krek.

Jeg er klar over at Turbo har fått en del mer bloggplass enn Bino, så jeg bestemte meg for å ta en fotoshoot med ham i dag. Min søte lille Bino. Jeg er blitt skikkelig knyttet til de to små. Jeg hadde mareritt om at Nikki, husets pus, prøvde å spise Bino her en natt! Da måtte vi til med gjenoppliving (CLEAR! *tsssjffff*), og han overlevde heldigvis. Denne kvelden var Bino til en avveksling våken da jeg gikk for å hente ham, han virket faktisk litt rastløs, lille tjukken min. Jeg lot ham få fritt spillerom i skinnsofaen til Mamma og Pappa, og så knipset jeg i vei!

Bino liker oppmerksomhet og Mormor (altså Mamma) liker å gi det. Men det er skummelt med glatt skinnsofa!

Ikke så lett å unngå sprekkene i sofaen når det er så glatt.

Han krafset fælt i det ene hjørnet, så målbevisst har nok den lille klumpen aldri vært før! Hva han fant der aner jeg ikke..

.. men noe fant han i hvertfall!

____________________________________________________________________

Etter all gravingen etter godbiter mellom sofaputene, var den grådige lille sliten. Men søt klarer han å være uansett!

Bino liker å sitte på rumpa. Hvem ville vel ikke likt det med en så god (og fyldig) skinke som han har?

Trøtte lille Bino.

Da jeg bærte ham opp til herskapshuset sitt igjen, forsvant han med et gjesp øyeblikkelig inn i reiret sitt.

Umulig å bli sur på?

2008-09-29T00:31:00.000+02:00

Liten, men supertøff!

2008-09-26T14:02:00.000+02:00

Som jeg har sagt tidligere, er Turbo en supertøff og modig liten hamster. Men han er også et matvrak. Da jeg var i dyrebutikken sist kjøpte jeg noen godis-stenger som tydeligvis falt i smak. Bino har revet sin ned så hans ligger på bakken. Turbo klarte å gjøre det å spise godis, til en ekstremsport.

En ser det kanskje ikke så godt, men her henger Turbo etter klør og tenner!

"Seler og sikkerhetsnett er for pyser!" *Jafs*

Men den lille fantomhamsteren holder desverre ikke ut så lenge om gangen. Da er det godt å kunne sove leenge etter en hard treningsøkt.

Ikke lenge igjen nå!

2008-09-23T14:07:00.000+02:00

Da vi fikk utdelt vaktlista for oktober på jobb, gjorde magen min en liten kolbøtte. Jeg kunne også se vaktene mine i begynnelsen av november! Og som alle vet, i november begynner advent. Snart jul!

Jeg har store planer for den lille leiligheten vår med tanke på dekorasjoner. Først ville jeg ha juletre, men så kom jeg på at jeg ikke like godt kan sette opp juletre i begynnelsen av desember. Og da jeg flytter hjem når Marius drar til Trondheim til familien sin, får jeg jo juletre uansett. Men adventskrans skal vi ha!

Mamma, Anja og jeg skal dra på juleshopping-tur til København den 3. desember. Jeg regner med jeg gjør det meste av dekorasjons-innkjøpene der. Men samtidig har jeg heller ikke tro på at jeg klarer å dy meg når hele Haugesund blomstrer av rødt og grønt i butikkene. Har allerede begynt å spare penger til turen og gleder meg ekstremt mye!

Septemberpoesi

2008-09-23T01:24:00.000+02:00

Let freedom reign. The sun never set on so glorious a hamster achievement.

__________________________________________________________

Hamsterball

2008-09-23T00:52:00.000+02:00

Hva: En hul plastikkball med luftehull og åpning i begge ender.

Konsept: Plassèr hamsteren inne i ballen. Done.

Min første tanke: ... what?

Men da en butikkansatt fortalte meg mer om denne ballen ble jeg jo selvfølgelig overbevist om at dette var akkurat det jeg trengte.

Hundre kroner og en busstur hjem senere raste Turbo rundt på gulvet inni hamsterballen. På denne måten kunne han få løpe fritt rundt uten at jeg må bekymre meg for at han forsvinner under sofaen eller lignende, pluss at jeg hører til en hver tid hvor han er, ettersom han ikke helt klarer å beregne farten i forhold til bremseferdighetene sine helt enda. Men Turbo elsker den nye leken sin!

Bino har hatt en tur innom han også, bøtt his littel vomm got the best åff him. Det ble en kort trilleøkt.

Mandagskveld

2008-09-22T23:34:00.000+02:00

Etter jobb idag var jeg på besøk hos pappa. Mammen er ikke hjemme da hun er dratt på sykkel-vm for å stalke Thor og Kurt Asle. Det er blitt tradisjon etter at jeg flyttet ut, at hver søndag og mandag kommer jeg hjem, og ser Robinsonekspedisjonen og 71grader nord med mammen og pappa. Idag var det altså "Norges vakreste eventyr" som stod på planen. Makan til sutring på visse deltagere. Stavangerdialekt gjør hele opplevelsen både ett og sju hakk verre.

Da jeg kom hjem, tok jeg meg tid til å leke litt med Turbohamsteren vår. Han var helt på styr, men uvanlig samarbeidsvillig når jeg ville ta bilder av ham.

"Hverken Anthemboy eller nudister har sjans, JEG er Norges herligste!"

Aint no mountain high enough for Turbohamster!

Flere bilder

2008-09-21T22:38:00.001+02:00

Bino

Bino er den litt mer lubne i duoen. Han er veldig gla i å få oppmerksomhet, men er litt pinglete av seg. Pelsen hans er nesten helt hvit og han er utrolig søt! Han bor i et veldig lavt to-etasjers bur ettersom han er litt lat, og veldig redd for høyder. Løpehjulet hans, har vi aldri sett i bruk.

Turbo

Bildene jeg har av Turbo så langt, sier sitt om den lille akrobaten. For det utrente øyet kan det se ut som han bare sover og spiser. Men sannheten er at det er omtrent bare da han sitter rolig lenge nok til at jeg får knipset han. Turbo er litt mer grålig i pelsen enn Bino, og en del slankere. Han er tøff som toget og ikke redd noenting! Som Bino elsker han oppmerksomhet, og er helt tam. Buret hans er litt mindre enn Binos, men en del høyere uten stige til de øvre etasjene, ettersom han elsker å klatre i sprinklene (og taket!).

En første gang for alt..

2008-09-21T17:25:00.000+02:00

Så har jeg hevet meg på blogbølgen som herjer da.. Jeg tenkte nok jeg måtte få meg en semihobby da jeg flyttet hjemmefra. Bloggen min handler jo da stortsett om mine to små übernusse-susselige dverghamstere som jeg fikk for 5 dager siden. Vi, det vil si kjæresten min Marius og jeg, kjøpte en hamster fordi vi følte oss så ensomme når den andre ikke er hjemme. En liten grå-hvit pelsklump var nok akkurat det vi trengte og har plass til i den lille sentrumsleiligheten!

Da vi kom inn på dyrebutikken og kikket oss litt om ble interessen min fanget av et fantom av en dverghamster som slengte seg i sprinklene i taket på buret sitt. Buret sto helt nede ved gulvet borterst i hjørnet under et bord. Han var allerede 4 måneder gammel og helt tam fortalte damen i butikken. Han var forøvrig kjent som "turbohamsteren". Den andre hamsteren som han delte bur med var nesten helt hvit og brydde seg tydelig ikke om å selge seg selv slik som burkameraten. Han lå og sov søtt.

At hamsteren kom til å bli det billigste av alt vi trengte skjønte vi jo ikke før vi kom til kassen med en dverghamster til hundrelappen og endte opp med en sum på 1229kr. Vel vel, tenkte jeg, så får vi en litt bortskjemt liten grå-hvit pelsklump da. Navnet ble Turbo ettersom vi omtrent hadde fått navnet servert på sølvfat..

Noen dager senere fant jeg ut at dsungariske dverghamstere er "venligsinnede ovenfor artsfrender". Så da plutselig muligheten for å ha flere dukket opp måtte jeg bare ha èn til! Jeg dro til dyrebutikken med beskjeden fra Marius om at vi skulle bare ha flere om de gikk sammen i buret. "Da kjøper jeg bare den late han delte bur med i butikken så er vi sikre" sier jeg selvsikkert og 10 min senere går jeg fornøyd gjennom handlegaten med en litt hvitere, litt tykkere og litt latere hamster i hendene.

Da jeg kom hjem gledet jeg meg til å se Turbo sin reaksjon på å få sin gamle burkamerat tilbake, men gjensynsgleden var liten. Turbo angrep den stakkars tjukken og det hele ble egentlig veldig brutalt å se på. Så jeg satte Tjukken i dusjen med litt mat, vann og leker, der fikk han bli den natta. Senere klarte jeg å forhandle meg til å få lov å kjøpe et bur til samt utstyr til hamsteren som nå hadde fått navnet Bino:) Altså enda en kvittering på ca 800kr den neste dagen..

Turbo Bino